Ved bryllup dekker man til middag i Speilsalen. Her kan man på det meste dekke til 80 gjester med langbord, 64 gjester med runde bord. De tilstøtende rommene brukes da gjerne som mingleareal.

Huitfeldt Stuer er også en flott ramme for bryllupsfotografering.

Ved kurs/konferanse kan vi sette opp kinoppsett med lerret og projektor i speilsalen. Spisestuen kan da brukes til kaffe/mingling.

Vi har både runde og rektangulære bord i Huitfeldt Stuer som vi benytter alt etter hva gjestene ønsker. På bildene ser du forslag til forskjellige bordoppsett.

Langbord

Langbord med armer

Parallelle bord

Runde bord

Selskapslokalene består av Speilsalen, Spisestuen og tilstøtende salonger, og ikke minst et moderne og velfungerende kjøkken.

Speilsalen
Bespisningen foregår vanligvis i Speilsalen. Her kan det på det meste dekkes til 80 gjester med langbord, 64 gjester med runde bord. Speilsalen fungerer fint om du bare dekker til 20 gjester også. Da dekker vi gjerne på kongebord. Her kan vi også sette opp kinoppsett med lerret og projektor hvis det er behov for det, feks ved kurs/konferanse.

Spisestuen
Spisestuen kan  brukes til små selskaper opp til 20-24 gjester, og er også egnet møterom. Ved store selskaper brukes spisestuen til velkomstdrink og/eller buffet hvis man ønsker det. Her kan man ha baren hvis selskapet legger opp til det.

Salongene
Dette er tre tilstøtende rom til speilsalen, som kan brukes etter behov; Velkomst, mingling, gavebord osv.

Kjøkken
Vi har et nytt og topp moderne kjøkken som betjenes av vår restauratør: To Rom og Kjøkken.

Kjøpmannsgata 42 også kalt Mustgården eller Moegården etter forskjellige eiere, var et murhus oppført i 1708-12 av rådmann Lorents Hansen Holst. Gården ble herjet av brann i 1778 og 1841, men oppført igjen i sin opprinnelige form. I 1901 ble bygget revet for å gi plass til den nåværende murgården av den daværende eieren E. Bratt, arkitekt var Peter O. Digre.

Allerede i 1903-04 ble gården påbygd fra to til fem etasjer etter tegning av arkitekt Karl Norum. Ankerjern og initialer er fra det opprinnelige bygget fra 1712.

Vi tok over i 1999 og den er nå rehabilitert til kontorlokaler og øvingslokaler for Musikkonservatoriet. Fasaden ble rehabilitert i 2009.

Kjøpmannsgt. 51 ble bygd av konsul Einar Gram i 1853. Han overtok eiendommen etter Jacob S. Gram. De drev med trelast. Bryggen har hatt mange forskjellige eiere opp gjennom tida. I 1913 ble brygga eid av Norman Statland, og da ble det bygd stall i 1. etg. Joh. Brobakke & Sønn eide brygga fra 1940 og fram til 1986. På 70-tallet innredet de forretningslokaler i 1. etg. og et mindre kontor i 2. etg., men 3/4 deler av brygga var fremdeles lager. Vi tok over i 1986 og har siden totalrehabilitert til kontor- og forretningslokaler.

I 1893 ble Kvilhaugen Gård eget bruk, stykket opp fra General von Kroghs gård – Blussuvoll gård. Hovedhuset ble satt opp i 1820. Eiendommen hadde den gangen 63 mål dyrket mark og gikk helt ned til Kristiansten Festning. i 1920 ble det solgt jordstykker til Kringkastingen og til Berg Arbeidskirke.

Hjalmar Østerås var tredje og siste generasjon som drev Kvilhaugen gård på tradisjonelt vis. Den siste høyonna ble gjort i 1957. Året etter forlot de siste kyrne gården. Strinda og Trondheim ble slått sammen i 1964. Den gangen sa politikerne at gården måtte rives, da det ikke var plass til en slik gård i en moderne by. Hjalmar Østerås sa de kunne få jordene, men hjemmet sitt ville han bo i. Han fikk viljen sin og bodde på gården til han døde i 1987.

I 1988 fikk gården status som bevaringsverdig bygning. Restaurantdriften begynte først med selskapsdrift i hovedhuset. Fjøset ble etterhvert kro og selskapslokale. I 2006 ble lokalene restaurert, og det ble lagt til rette for selskapslokaler også i 2. etasje på låven. Proviantgruppen har stått for driften av restauranten siden 2000. Vi tok over gården i 2008 og restaurantdriften blir i dag ivaretatt av Kvilhaugen Gård AS.

Oppført av Hans Geelmuyden til bolig etter julebrannen i 1813, i 1815. Opprinnelig 2 sidefløyer og tverrfløy mot Krambodgaten.

Man har grunn til å tro at kjelleren er eldre. I 1709 ble “grund med paastaaende grundmurede kelder ” solgt. At det er den nåværende hvelvkjeller må anses som sikkert. Det er et vindu mot nord i kjelleren hvor det nå er gjenbygd av naboeiendommen, i tillegg til at kjelleren ligger noe skjevt i forhold til gata. Dette stemmer bedre overens med situasjonen før reguleringen i 1681. Da skal Brejerveita ha ligget langs nordsiden av eiendommen. Det er grunn til å tro at dette er en av de eldste kjellere i byen.

Fra 1882-1937 holdt Trondhjems Brandforsikringsselskab, senere Trondhjems Forsikringsselskap AS til her (eier).

I 1979 startet den Jazzlinja på Musikkonservatoriet i Trondheim. De første lokalene var her, i Søndregate 11.  Her kan du lese mer om den legendariske jazzlinja.

Søndregt. 7 ble bygget i 1814 og Søndregt. 9 i 1820. Tidligere holdt Trondheim Realkreditbank til i nr. 7 og Strinda kommune hadde sine lokaler i nr. 7 fra 1873-1913. Dessverre ble disse gårdene skadet i den meget omtalte “bybrann”, natt til 30. juli -2004. Takkonstuksjonene ble delvis ødelagt, deler av 2. etg. utbrent, røykskader og vannskader i 1. og 2. etg. Men fasadene var intakte og det gode været og rask riving bidro til rask utlufting og opptørking, så vannskadene ble minimalisert.

Sommergården også kalt Svaneapoteket, er et av Trondheims store trepalèer.

Hoffagent og apoteker Otto Sommer kjøpte i 1770 flere små eiendommer som senere skulle bli tomta der Sommergården står i dag. I 1774 rev han flere mindre trehus før han begynte byggingen i 1775. En pådriver for prosjektet var Sommers kone Hanna, født Meincke, som var datter av en av byens rikeste kjøpmenn.

Gården stod ferdig i 1777 og var da en av byens største og arkitektonisk mest utsmykkede bygårder.

Gården ble bygget som en kvadratisk bygning med en 28,7 meter lang hovedfløy mot Kongens gate, og med en sidefløy i samme stil på 24 meter mot torgets nordøstre kant. Den hadde høyere grunnmur, større etasjehøyde og flottere inngangsparti enn for eksempel Hornemannsgården, som var oppført på den andre siden av gaten noen år tidligere. Gården ble bygget med seteritak og midtgavl, hovedinngangen ble utsmykket med to toskanske søylepar og en lav attika.

Interiørmessig hadde gården opprinnelig en gjennomgående midtgang med en stor stue på hver side. Den største dagligstuen var på over 70kvm, og var utsmykket med håndmalte scener på tapet, basert på scener fra Josefs historie.

Da Sommer døde i 1792 tok Hanna hånd om gården til hun døde i 1832, 104 år gammel.

Gården ble da solgt til apoteker Christian Fredrik Møllenrop som eide Svaneapoteket, byens andre apotek. Svaneapoteket flyttet hit i 1835 etter en ombygging, hvor det senere har hatt tilhold. Under ombyggingen ble seteritaket omgjort til et enklere valmtak, mens vinduene som opprinnelig hadde en frodig utforming ble byttet til fordel for en enklere og renere variant av empire.

Den neste store ombyggingen ble ikke gjort før 1935-36. Arkitekt Erling Gjone ledet arbeidet hvor de blant annet senket gulvene i første etasje og rev den høye trappen ut mot Kongensgt. Innvendig ble gården modernisert i 1973.

Gården tilhørte de forskjellige apotekerne fram til 1970, da den ble overtatt av Trondhjems Sparebank. De ville rive og bygge nytt, men møtte heftig motstand og solgte til Norges Samemisjon i 1974. Apotekerdriften fortsatte i byggets første etasje.

Den 29.juli 1983 ble Sommergården vedtatt fredet, og i 1996 ble de hvite ytterveggene malt i en lys okerfarge på lik linje med de andre trepaleene.

Sammen med EC Dahls Eiendom tok vi over gården i 2007. I samarbeid med fylkesantikvar ble gården rehabilitert i 2010-11.