Sommergården også kalt Svaneapoteket, er et av Trondheims store trepalèer.

Hoffagent og apoteker Otto Sommer kjøpte i 1770 flere små eiendommer som senere skulle bli tomta der Sommergården står i dag. I 1774 rev han flere mindre trehus før han begynte byggingen i 1775. En pådriver for prosjektet var Sommers kone Hanna, født Meincke, som var datter av en av byens rikeste kjøpmenn.

Gården stod ferdig i 1777 og var da en av byens største og arkitektonisk mest utsmykkede bygårder.

Gården ble bygget som en kvadratisk bygning med en 28,7 meter lang hovedfløy mot Kongens gate, og med en sidefløy i samme stil på 24 meter mot torgets nordøstre kant. Den hadde høyere grunnmur, større etasjehøyde og flottere inngangsparti enn for eksempel Hornemannsgården, som var oppført på den andre siden av gaten noen år tidligere. Gården ble bygget med seteritak og midtgavl, hovedinngangen ble utsmykket med to toskanske søylepar og en lav attika.

Interiørmessig hadde gården opprinnelig en gjennomgående midtgang med en stor stue på hver side. Den største dagligstuen var på over 70kvm, og var utsmykket med håndmalte scener på tapet, basert på scener fra Josefs historie.

Da Sommer døde i 1792 tok Hanna hånd om gården til hun døde i 1832, 104 år gammel.

Gården ble da solgt til apoteker Christian Fredrik Møllenrop som eide Svaneapoteket, byens andre apotek. Svaneapoteket flyttet hit i 1835 etter en ombygging, hvor det senere har hatt tilhold. Under ombyggingen ble seteritaket omgjort til et enklere valmtak, mens vinduene som opprinnelig hadde en frodig utforming ble byttet til fordel for en enklere og renere variant av empire.

Den neste store ombyggingen ble ikke gjort før 1935-36. Arkitekt Erling Gjone ledet arbeidet hvor de blant annet senket gulvene i første etasje og rev den høye trappen ut mot Kongensgt. Innvendig ble gården modernisert i 1973.

Gården tilhørte de forskjellige apotekerne fram til 1970, da den ble overtatt av Trondhjems Sparebank. De ville rive og bygge nytt, men møtte heftig motstand og solgte til Norges Samemisjon i 1974. Apotekerdriften fortsatte i byggets første etasje.

Den 29.juli 1983 ble Sommergården vedtatt fredet, og i 1996 ble de hvite ytterveggene malt i en lys okerfarge på lik linje med de andre trepaleene.

Sammen med EC Dahls Eiendom tok vi over gården i 2007. I samarbeid med fylkesantikvar ble gården rehabilitert i 2010-11.

Bakergård
Olav Tryggvasons gate 51 var en bakergård i mange år. Innenlandshandler og kremmer Ole Sandberg på Bakklandet eide og leide ut til sin sønn baker Oluf Sandberg i 1837. Eiendommen ble solgt  i november dette året til bakermester Mortinus Colberg, som tar borgerskap som baker i 1840. Han ble vognmann i 1850, og solgte gården videre til bakermester Oliver Wold. (pris 2 100 spd.)  Baker Oliver Wold ble et kjent navn i byen, og som bakerfamilie var de på høyde med navn som Hoff og Widerøe, og de satt sammen i bakerlaugets styre. Sønnen Edvard tok over bakerforretningen i 1890 og drev trolig fram til han døde i 1923.

Grendahl gården
Gården ble i mange år kalt Grendahlgården. Grendahl & Minsaas startet bilforretning her i 1938. Minsaas trakk seg ut i 1942 og bedriften fikk navnet Grendahl Auto. Bedriften hadde agenturert for Dodge og Leyland og fra 1949 Volkswagen. De flyttet til Tyholt i 1957.

Tor Ivar Holm bodde her 54-61 : Sier at han bodde i denne gården og at gården ble revet i forbindelse med at  trikken skulle gå ned Prinsens gate i stedet for Munkegata. Her var Johnsen som drev med hatter. Elset arbeidsklær og Sørensen røkeri.

Skradikveita
Tidligere veit fra Prinsensgate til Geitveita som opprinnelig var en del av Gamle Sandgade. Tidlig på 1700 tallet utgjorde den et tverrløp til Geitveita og ble regnet som en del av denne. Senere på 1700-tallet var veita kjent som Nannoveita eller Nalloveita, muligens oppkalt etter kobberslager Peder Nall. Veita fikk etterhvert navn etter en svenn ved Sukkerhuset; Johan Henrich Schradich bodde her før han ble gårdeier i 1777. Den tidligere eier av denne gården het Gjertrud Pedersdatter, og hun må ha vært byens første kvinnelige lærerinne. Hun livnærte seg ved å undervise barn i lesing.

Veita forsvant på 1950 tallet for å gi plass til kommunens administrasjonsbygg og Sentralbadet

Kilder:
Trondheim Byleksikon, Terje Bratberg.
Historiske Trondheim ved Jan Erik Slind og Tor Ivar Holm.
Veitene, Aktietrykkeriet i Trondhjem

Olav Tryggvassonsgt 16 er en flott trebygning som ble bygd etter brannen i 1841. I 1879 kjøpte Anders Dahl huset, og familien Dahl har drevet tekstilhandel her fra 1880 helt fram til 1967. I perioden 1967-1988 leide Steen og Strøm huset. I takt med tiden la de plater utenpå den fine gamle trefasaden.
Vi overtok gården fra familen Dahl i 1995 og har gitt den den opprinnelige fasaden tilbake.

Ørens Mekaniske Værksted og Jernstøberi ble grunnlagt av Edvard Olsen i 1884, og har siden vært en vital del av bybildet. De begynte med å reparere skip, men allerede i 1890-årene bygde de små dampbåter. I 1896 etablerte de et støperi, som bl.a produserte ovner.

I 1900 ble det konstruert en opphalingsslipp for vedlikehold og reperasjoner av skip. I denne perioden sysselsatte verkstedet 122 mann. I 1906 ble bedriften omdannet til et aksjeselskap, som i 1929 ble overtatt av Ilens Skibsværft. I 1961 overtok Ila og Lilleby Smelteverker verkstedet, som nå var spesialisert på bygging av fiskefartøyer. Bedriften ble nedlagt i 1987. Siden overtok Nedre Elvehavn, som solgte til oss i 1996.

Vi har rehabilitert eiendommen fra produksjonslokaler til kontorlokaler.

Huitfeldtgården ble bygd for Ivar og Herman Huitfeldt i årene 1898-1900. Et storslagent bypalè i franskpreget nyrennessanse, planlagt for stor selskapelighet. Huitfeldtbrødrene var store forretningsmenn i skog, gruver og og mye annet og ville skaffe seg et hus med to leiligheter når de skulle bygge Kjøpmannsgata 14. Axel Guldahl var arkitekt og murmester Cristian Cristensen satte opp huset. Ivar bodde i 1. etasje, men da broren flyttet til København, flyttet han opp til 2. etasje hvor Trondheims mest berømte balkong finnes. Det var på denne balkongen avdøde konsul Ivar Huitfeldt talte til folket som sto pakkende tett i Kjøpmannsgata. Han talte om sakførerne i Trondheim, som etter hans mening hadde for mye og si i bankenes styrer.

Bygningen ble tatt i bruk av tyskerne under krigen.

1. mai 1959 ble eiendommen kjøpt av jernbaneorganisasjonene for kr. 375 000,-. Siden har den vært «Jernbanefolkets Hus» fram til november 2009, da vi tok over sammen med Bernhard Brekke AS.

Gården besto opprinnelig av Gjelvangveita 1, Gjelvangveita 3 og Carl Johansgt. 3.
I 1907 ble bottenveita, som gikk fra Gjelvangveita og inntil Søndre gate 20, bygd igjen slik at Gjelvangveita 1 ble forbundet med Olav Tryggvassonsgt. 16. i 1913 ble det bygd en murbygning der den opprinnelige smia i Carl Johansgt. 3 sto. Den ble forstørret med en sidebygning i 1993 og botnveita ble da helt lukket. A. Dahl eide eiendommen og her drev de fabrikk for luer, undertøy, arbeidstøy og skjorter, skredderverksted og buntmakerverksted.

Blogg: Historien om stjerna på taket.

Kjøpmannsgt 40 ble også kalt Børsgården, Jenssengården og Lysholmgården.
På 1700-tallet skal Rådmannen i Trondheim Jan Wessel (1646-1716), ha eid eiendommen. Visstnok eide han hele kvartalet. Jan Wessel var far til Tordenskiold. Fra 1820 leide Trondheim børs lokaler i de gamle bygningene. Disse ble ødelagt i bybrannen 1841, og daværende eier Hans Peter Jenssen lot oppføre de to nåværende murbygningene på eiendommen. Den søndre var på to etasjer og den nordre på en etasje. Den ble i 1868 påbygd til to etasjer, og samtidig ble det oppført en vestgående fløybygning. Familien Jenssen eide gården fram til 1961. Vi tok over i 1997 og har rehabilitert til flotte kontorlokaler.

Grågården etter familen Graa(e) lå her før, men ble delvis ødelagt av bybrannen i 1681. Nederste del av Gjelvangveita het en periode Grågårdsveita etter gården. Her holdt Trondhjems Mineralvandsfabrik til fra 1865. Fabrikken ble etablert av Richard Knoff og produserte mineralvann, saft og vin. De sysselsatte i høysesongen opp til 45 personer, og hadde også filialer i Steinkjer, Namsos og Elverum. Fabrikken var «den først etablerede, største og mest anerkjendte Mineralvandfabrik nordenfjelds».

Hynnes Maskinforretning AS kjøpte Fjordgt. 21 i ca 1915, pusset opp og flyttet sitt firma dit i 1918. Her var det både leiligheter, butikk, kontorer og fabrikk. Firmaet solgte eiendommen i 1987. De nye eierne v/Steinar Sjømæling rehabilitere deretter gården, bl.a. ble lagerbygningen gjort om til kontorer og bakgården mellom lager og butikk overbygget og inngikk i butikklokalene.