Inspirert av aktiviteten rundt bryggerekka i Kjøpmannsgata den siste tiden, ønsker vi å dele litt historie fra noen av våre gårder.
Historisk sett var Kjøpmannsgata en av de viktigste handelsgatene i byen, det er derfor spennende at handelen nå i større grad får vende tilbake, ved tiltak som for eksempel Bryggerekka bruktmarked.

Fra de eldste tider har byens kjøpmenn og andre grunneiere hatt sjøboder, brygger for lasting/lossing og oppbevaring av varer. Bryggene lå langs Nidelven og langs sjøen, ofte i tilknytning til eiernes bygårder. Under Kong Sverre ble bryggene brukt som forsvarsverk mot elven. Det ble bygd skjermer og ganger hvorfra man kastet stein ned på fienden.

Før 1681 (før Cicignon) hadde Kjøpmannsgårdene vest for elven eiendommer med fasade mot Krambugata, og ble avsluttet av en brygge mot elven. Under bybrannen i 1681 gikk alle bryggene ved Nidelven tapt. Under bybrannen i 1708 derimot, ble bryggene reddet takket være Cicignons brede Kjøpmannsgate. At gaten ble gjort 60alen bred, og at den i seg selv ble lagt på to plan, forbundet med en skråningen ned mot bryggerekka med trerekke på toppen, var en effektiv sikring. Dette var viktig for å sikre bryggene hvor hele byens vareholdning var lagret.

De eldst bevarte bryggene ved Nidelven er fra 1700-tallet. Bryggene er av mønster etter de nordtyske byene, tett i tett med gavlen mot elva. Avstanden mellom dem er to dråpefall = en alen = 0,637 cm. Bryggene ble etter hvert underlagt murtvang, noe som hindret nybygg og førte til merkelige konstruksjoner.

Fra starten av 1800-tallet og utover ble det nedgangstider for handelen i Kjøpmannsgata. Elven ble grunnere noe som skapte problemer for skip som skulle inn og legge til. I tillegg ble konkurransen med Fjordgata vanskeligere mot slutten av 1800-tallet.

Med arkitekt Sverre Pedersen i spissen ble det i 1930-årene utarbeidet en plan om å rive bryggerekka langs Nidelven, og erstatte bryggene med moderne blokker i funkisstil som skulle romme både bolig og næring. Denne planen ble aldri realisert. Bryggene regnes i dag som svært verneverdige.

En av våre brygger er Kjøpmannsgata 51. Den ble bygd i 1853 av konsul Einar Gram, senere ordfører i Trondheim (1861). Han overtok eiendommen etter sin far Jacob S. Gram, som drev stort innen trelast og kjøpte opp flere gårder og eiendommer i trøndelag.

Bryggen er helt typisk for 1850-talls bryggene, og en av de siste som er bygd på tradisjonell måte med laft og bod inndeling. Den hadde boder kun i de to nederste etasjene, ingen svaler, men åpne rom ut mot elva.

Ettar at Gram solgte bryggen har den hatt mange forskjellige eiere. I 1913 ble bryggen eid av Norman Statland, som blant annet bygde stall i 1.etg. Fra 1940 til 1986 var det Johan Brobakke & sønn som eide bryggen, noe som har gjort at bryggen ofte har blitt omtalt som Brobakkebrygga.

På 70-tallet ble det innredet forretningslokaler i 1.etg og et mindre kontor i 2.etg, men 3/4 deler av brygga var fremdeles lager.

Vi tok over i 1986 og har siden totalrehabilitert til kontor- og forretningslokaler.