Nullutslippsbiler

Nullutslippsbiler

Koteng Eiendom AS har besluttet å gå over til nullutslippskjøretøy etter hvert som tjenestebilene våre fases ut av drift. En overgang til nullutslippskjøretøy er en ønsket politikk i Norge, i Nasjonal transportplan (NTP) for 2018-2029 er målet at alle nye personbiler og lette varebiler skal være nullutslippskjøretøy (elbiler og hydrogenbiler) fra 2025. Vår beslutning er dermed et ledd i å oppfylle denne overordnede målsettingen.

Beslutningen vår om overgang til nullutslippsfartøy er imidlertid fundert i mer enn å bidra til å oppfylle et politisk ønske, det er også en del av vår «Grønne strategi» hvor vi ønsker å bidra til en mer bærekraftig utvikling. Myter som ofte høres er at «Bensin- og dieselbiler er mer klimavennlige enn elbiler når man regner med utslipp fra produksjonen» eller at «Elbiler gir høyere utslipp fordi de bruker strøm fra kullkraft som forurenser mer enn diesel». Begge disse påstandene er feil.

2,5 ganger høyere utslipp på dieselbiler vs elbiler
Elbiler belaster ikke klimaet mer enn bensin- og dieselbiler, selv om vi regner med produksjonen. Det er riktig at utslippene fra produksjonsfasen av elbiler er opp imot 1,5 ganger høyere enn for dieselbil. Men utslipp som følge av drivstoff er 4 ganger høyere for diesel-bilen enn elbilen. En studie fra det Tekniske Universitetet i Eindhoven viser at CO2-utslippene over levetiden fra en dieselbil er omtrent 2,5 ganger høyere enn for en elbil. En annen studie fra 2020 publisert i Transport and Environment tegner det samme bildet (se figur nedenfor).


Studien publisert i Transport & Enviroment viser at elbiler gir store klimafordeler sammenlignet med bensin- og dieselbiler. Skjermdump: Transport & Enviroment.

Dette gjør at elbilen totalt sett er veldig mye bedre for klimaet. Da er det brukt data fra energimiksen i Europa fram til 2019. Forskjellen mellom ulike land skyldes at elektrisitetsmiksen er ulik. I land med karbonintensiv strømproduksjon, eksempelvis Polen, blir gevinsten lavere mens i land med høy fornybarandel i produksjonen blir gevinsten større.

Lenger levetid og masseproduksjon av batterier
De viktigste årsakene til dette er at levetiden på batteriene er blitt lengre og at energitettheten i batteriene er høyere (batteriene blir mer effektive). En annen årsak er masseproduksjonen av batterier som gir lavere utslipp pr battericelle. Med et europeisk kraftsystem som stadig blir mer fornybart og klimavennlig, vil både utslipp fra produksjon og driftsfasen gå ytterligere ned for elektriske biler. Den samme utviklingen ser vi ikke for fossilbiler hvor teknologiutviklingen går i små, inkrementelle steg og forbedringene er små.

Tak på utslipp i strømproduksjonen
At «Elbiler gir høyere utslipp fordi de bruker strøm fra kullkraft som forurenser mer enn diesel» er heller ikke riktig av mye av de samme grunnene som nevnt ovenfor. Det europeiske kraftsystemet blir stadig mer fornybart, og batteriproduksjonen blir bedre og mer og mer effektiv. I tillegg kommer effekten ved at kraftproduksjon er omfattet av EUs kvotesystem, mens bensin og diesel ikke er det.  Ved å skifte fra fossilbil til elbil flytter du altså klimagassutslippene under kjøringen over i et system som setter et tak på utslippene(kvotesystemet). Slik at selv om flere elbiler medfører økt produksjon av elektrisitet fra ikke-fornybare kilder, sørger det maksimale antallet kvoter tilgjengelig for at tilsvarende utslipp må kuttes et annet sted i systemet.

Utfordringer knyttet til nullutslippkjøretøy

Skal en arbeide for en mer bærekraftig utvikling, og det skal vi, er det imidlertid andre faktorer enn kun reduserte klimagassutslipp som er viktig. Like viktig er de sosiale aspektene knyttet til bærekraft og ikke minst ressursforbruk. Og overgang til nullutslippskjøretøy har noen utfordringer knyttet til disse aspektene.

Giftige utslipp ved utvinning av mineraler
Utvinning av mineraler kan for eksempel føre til giftige utslipp som har en potensiell negativ effekt på vann, omliggende områder og mennesker. Det er en risiko for at sikkerhetsrutiner og renseteknologi ikke er gode nok i en del av de landene hvor mineralutvinningen foregår.

Gjennvinning av batterier
Et annet moment er hva som skjer med det etter hvert betydelige omfanget av batterier etter hvert som elektriske biler vrakes. Her er det i dag krav om at minst 50% av vekten på Lithiumbatterier skal gjenvinnes. Innen 2025 skal dette kravet økes til 65% med spesifikke krav for enkelte metaller.

Produksjon av el-batterier krever en mengde ulike metaller og mineraler. Noen av disse, spesielt kobolt, begynner å bli en knapp ressurs og det har vært tilfeller av barnearbeid og andre sosiale forhold knyttet til utvinningen av dette. Her har bilbransjen et ansvar, og det forskes intenst på å redusere bruken av kobolt i batteriene. I tillegg settes det strengere krav til dokumentasjon av verdikjeden, slik at denne type virksomhet opphører.

Mangel på mineraler og metaller
Ressursspørsmålet er svært viktig, og det er avgjørende at elbilbransjen evner å tenke sirkulært, og ikke lineært. Dette gjelder for så vidt alle bransjer, men bilproduksjon er viktig pga volumet og antallet mineraler og metaller som benyttes. Det jobbes med utvikling av høyere resirkuleringsgrad, økt energitetthet og bruk av alternative materialer i stedet for sjeldne metaller og mineraler.

Økt behov for elektrisitet
En overgang til en utslippsfri transportsektor medfører behov for mer elektrisitet. Dersom alle kjøretøy som i dag er fossile skal elektrifiseres, trengs ca 14-15 TWh med strøm, eller ca 12-14% av strømmen som brukes i Norge i dag. Dette inkluderer lastebiler og busser. Selve mengden energi er kanskje i seg selv ikke et stort problem, selv om 15 TWh er en betydelig størrelse. Mer problematisk er det at maksimale effektuttaket øker kraftig. Energisystemet må dimensjoneres etter det maksimale effektuttaket, og en utbygging av kraftsystemet er både kostbart, tar lang tid og kan gi mer variasjon i strømpris og nettleie.

Oppsummering

Elbiler har en betydelig klimagassbesparelse sammenlignet med fossildrevne biler over livsløpet. Det er likevel noen problemstillinger knyttet til overgangen til en utslippsfri transportsektor det er viktig å være klar over, og jobbe aktivt med å utkvittere. Strengere krav til dokumentasjon, nye sirkulære verdikjeder og fortsatt utvikling av batteriteknologi blir sentralt framover.

Koteng Eiendom har vurdert det slik at totalt sett er overgang til nullutslippskjøretøy et bidrag til en bærekraftig utvikling, og en viktig del av vår «Grønne strategi».

Kilder:
https://klimamyter.no/myter/elbiler-ikke-bedre-for-klimaet
https://www.faktisk.no/artikler/z259p/hvor-gronne-er-elbilbatteriene
https://www.avere.org/wp-content/uploads/2020/09/englisch_Studie-EAuto-versus-Verbrenner_CO2.pdf
https://www.transportenvironment.org/wp-content/uploads/2022/05/TE_LCA_Update-June.pdf

01.10.2021

Les også