Alt henger sammen med alt

Vignett Ivar

Jeg har med stor interesse fulgt med på byutviklingsdiskusjon som pågår. Flere planer har vært ute til høring samtidig; NTNU, Nidarøhallen, Energi og klima og Planstrategi. Når vi leser planene virker det ikke som om disse har noe med hverandre å gjøre.

Likeverd, dugnad og naturglede er verdier som vi setter høyt i Norge. Har disse verdiene noe med byutvikling å gjøre?

Likestilling og likeverd har minst tre effekter som har en klar påvirkning på byutvikling. Forholdsvis høy lønn til våre lavlønnsgrupper, gjør noe med hvordan vi organiserer for eksempel butikkdrift. Vi må ha så lite folk som mulig på arbeid, når omsetningen er lav. Derfor ønsker vi å ha butikklokaler på ett plan med god oversikt. Dette påvirker lokaler i Midtbyen.
At stort sett begge parter i et forhold jobber, gjør noe med hvordan vi handler inn. Vi ønsker helst å handle all mat på en plass. Dette gjør det vanskelig for spesialforretninger. Dette gjør også behovet for transport stort, når vi i tillegg skal bringe barn og komme oss på jobb.

Dugnad er løsningen på all den arbeidskraft som trengs til et høyt antall fritidsaktiviteter. Denne dugnadslysten sammen med alle deltakerne utløser et voldsomt transportbehov og arealer for å utøve disse aktivitetene.

Naturen står sterkt i vårt samfunn. Ønsket om å bevare og bruke naturen står sterkt. Denne bruken bidrar også til et stort transportbehov.

Dette er faktorer som kommer i tillegg til hva andre land har når de byplanlegger. Disse tre verdiene, likeverd, dugnad og natur, er delvis særnorske. Av disse er naturglede hensyntatt i planlegging, de andre ikke.

Tid og CO² må ha høyeste prioritet
I hverdagen til den enkelte er TID en minimumsfaktor
Storsamfunnets største utfordring er CO²-belastningen.
Vi må greie å kombinere disse utfordringene ved å gjøre behovet for begge mindre.

Løsningen er Byutvikling. Redskapet er Byplanlegging.

Planlegging krever prioriteringer av sektorinteresser hensyntatt nettopp våre største utfordringer og verdier. Tid og CO² må være høyeste prioritet. De må bli å oppfatte som rammebetingelser.
Vi må gjøre behovet for transport og infrastruktur mindre.
Dagens planlegging styres av sektorkrav (se verden gjennom lupe) og politisk korrekthet (bilen som folkefiende nr.1).

Vi må bygge tett og planene må henge sammen.

Dagens kommuneplaner bidrar ikke til denne utviklingen, og må revideres. Vi må bygge tettere for å nå målene vi har satt for Energi og klima. Jeg mener bestemt at Rådmannen må løfte byplanleggingen en divisjon (kanskje to). Denne planleggingen vil gjøre våre politikere i stand til å ta flere kloke valg. Oslo sine to flotte områder, Tjuvholmen og Kværnerbyen kunne ikke vært bygd i Trondheim med dagens kommuneplan.

NTNUs samlokalisering vil helt sikkert få en grundig behandling pga. sin størrelse og finansiering.
Nidarøhallen blir kanskje vedtatt slik forslaget foreligger nå. Jeg tror ingen er fornøyd med denne løsningen. Dette skyldes manglende planlegging og total mangel på prioriteringer i byplanleggingen.

Bedre lokaliseringsalternativer ligger rett foran nesen vår. De kan koste litt mer, men vil bli en mye bedre løsning i et langsiktig byutviklingsperspektiv.

Alt henger sammen med alt.