Nei til krav om 15% egenkapital ved kjøp av bolig

Vignett Ivar
Foto: Adresseavisen

Norge har en enestående økonomisk posisjon i forhold til andre land vi sammenligner oss med. Dette har ført til sterk kjøpekraft og lav rente, som igjen gir mange mulighet til å kjøpe bolig til en høyere pris enn man kunne tidligere.
Behovet for å innføre tiltak for å senke lånemuligheten/-villigheten er forståelig.
En side effekt av dette tiltaket er at det reduserer etterspørselen etter bolig, som igjen reduserer produksjonen av nye boliger, og som igjen fører til høyere priser. Er dette den beste løsningen? Neppe!
Slik markedet er i dag, når man skal hensynta næringsliv, valutakurser og bankens konkurranseevne, sitter man igjen med to alternativer. Enten heve kravet til egenkapital, eller kreve avdrag på lån. Skattemessige endringer er ikke aktuelt.

Når førstegangskjøpere av bolig skal handle, er det månedlige avdrag og renter som bestemmer hvor mye man kan låne. Når renten senkes, kan lånet (hovedstolen) økes. Hvis krav til avdrag på lån til bolig innføres, vil det ha samme effekt på markedet på kort sikt, som innføring av 15% egenkapitalkrav. Krav om avdrag på lån vil være sosialt mye bedre. "Alle" kan da ha mulighet til å skaffe seg bolig uten å ha rike foreldre. Det vil senke husholdningenes belåningsgrad og det gir husholdningene bedre soliditet.
Mange bruker i dag dyre kredittkortlån til å finansiere bankens krav om egenkapital. Dette behovet vil da forsvinne. På lengre sikt vil ikke avdragsplikt senke etterspørselen etter nye boliger i like stor grad som krav om 15% egenkapital. Dette fordi avdragsplikt fører til at husholdningenes økonomi blir sunnere.

Ett eksempel på hvordan dette virker:

Et ungt par har normal lønn som kan forsvare et lån på 3 millioner kr. Siden de mangler egenkapital må de leie istedenfor å kjøpe. Dette koster 12 000 kr pr mnd, tilsammen 432 000 kr på tre år. I tillegg greier de å spare 5 000 kr pr mnd. Etter 3 år har de spart 180 000 kr, som ikke er i nærheten av å dekke egenkapitalkravet.

Sammenlignet med et annet par som har samme lønn, men som låner 450 00 kr fra sine foreldre, blir det slik: Paret betaler renter på et lån på 2,550 millioner kr til bank og betaler samme rente på lånet til sine foreldre. Med utgangspunkt i dagens rente på 3,25% gir dette en rentekostnad på 3 år på 293 000 kr. I tillegg gir renten skattefradrag på 27%. Det vil si at staten tar 79 000 kr av regningen. Det er også sannsynlig at det blir en verdistigning på disse tre årene. Forsiktig kan vi foreslå 2%. Dette utgjør 60 000 kr i året på en leilighet til 3 millioner kr.

Paret med rike foreldre vil bli 398 000 kr rikere enn det paret som ikke får lån med 15% egenkapitalkrav.

Dette må da være uakseptabelt!

Innfør avdragsplikt på 6% årlig på den delen av lånet som er over 50% av boligens verdi.